Bokmålsordboka
ifylling
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en ifylling | ifyllingen | ifyllinger | ifyllingene |
| hunkjønn | ei/en ifylling | ifyllinga | ||
Opphav
av i (2 og fylle (1Betydning og bruk
- det å fylle (1, 1) i
- noe som er fylt i noe (annet)