Bokmålsordboka
idyll
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en idyll | idyllen | idyller | idyllene |
Opphav
fra latin; av gresk eidyllion ‘lite bilde’, diminutiv av eidos ‘bilde, utseende’Betydning og bruk
- diktning som skildrer naturlige, fredelige (særlig landlige) forhold
- fredelig, harmonisk tilstand
Eksempel
- deres samliv var ikke bare idyll
- vakkert, fredelig sted
Eksempel
- en liten idyll ved en innsjø