Bokmålsordboka
idol
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et idol | idolet | idolidoler | idolaidolene |
Opphav
gjennom latin; fra gresk eidolon ‘bilde, syn’Betydning og bruk
- person som blir forgudet, særlig av ungdom;
Eksempel
- artisten er et idol for mange