Bokmålsordboka
håndheving, handheving
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en handheving | handhevingen | handhevinger | handhevingene |
| en håndheving | håndhevingen | håndhevinger | håndhevingene | |
| hunkjønn | ei/en handheving | handhevinga | handhevinger | handhevingene |
| ei/en håndheving | håndhevinga | håndhevinger | håndhevingene | |
Betydning og bruk
det å håndheve en lov, en regel, et forbud eller lignende;
Eksempel
- håndhevingen av røykeloven