Bokmålsordboka
håndhever, handhever
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en handhever | handheveren | handhevere | handheverne |
| en håndhever | håndheveren | håndhevere | håndheverne |
Betydning og bruk
person eller institusjon som håndhever noe
Eksempel
- lovgiverne og deres håndhevere
Faste uttrykk
- lovens håndheverrepresentant for politiet