Bokmålsordboka
håndgrep, handgrep
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et handgrep | handgrepet | handgrep | handgrepahandgrepene |
| et håndgrep | håndgrepet | håndgrep | håndgrepahåndgrepene |
Betydning og bruk
- grep (1) med hånden
Eksempel
- med noen få håndgrep skiftet hun laken uten å flytte pasienten
- i overført betydning: handling, manøver (4), grep (5)
Eksempel
- løse konflikten med politiske håndgrep
Eksempel
- et håndgrep med gummi