Bokmålsordboka
høysommer, høgsommer
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en høgsommer | høgsommeren | høgsommere | høgsommerne |
| høgsomrehøgsomrer | høgsomrene | ||
| en høysommer | høysommeren | høysommere | høysommerne |
| høysomrehøysomrer | høysomrene | ||
Opphav
av høy (2Betydning og bruk
tid da sommeren er på sitt varmeste og dagene er som lengst;
Eksempel
- det stunder mot høysommer;
- treet blomstrer på høysommeren