Bokmålsordboka
høyne
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å høyne | høyner | høyna | har høyna | høyn! |
| høynet | har høynet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| høyna + substantiv | høyna + substantiv | den/det høyna + substantiv | høyna + substantiv | høynende |
| høynet + substantiv | høynet + substantiv | den/det høynede + substantiv | høynede + substantiv | |
| den/det høynete + substantiv | høynete + substantiv | |||
Opphav
av høy (2Betydning og bruk
- gjøre bedre;heve, øke
Eksempel
- elevenes kunnskapsnivå må høynes
- gjøre (tall, pris eller lignende) høyere
Eksempel
- høyne aldersgrensene;
- prisene er høynet
Faste uttrykk
- høyne segbli høyere
- nivået har høynet seg