Bokmålsordboka
høykirkelig, høgkirkelig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| høgkirkelig | høgkirkelig | høgkirkelige | høgkirkelige |
| høykirkelig | høykirkelig | høykirkelige | høykirkelige |
Betydning og bruk
om person eller retning innenfor evangeliske kirker: som legger stor vekt på sakramentene og autoriteten til de geistlige;
motsatt lavkirkelig