Bokmålsordboka
høydesyke, høgdesjuke, høgdesyke, høydesjuke
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en høgdesjuke | høgdesjuken | høgdesjuker | høgdesjukene |
| en høgdesyke | høgdesyken | høgdesyker | høgdesykene |
| en høydesjuke | høydesjuken | høydesjuker | høydesjukene |
| en høydesyke | høydesyken | høydesyker | høydesykene |
Betydning og bruk
sykdom som skyldes reduksjon av oksygeninnholdet i lufta ved opphold i store høyder