Bokmålsordboka
hygge 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å hygge | hygger | hygde | har hygd | hygg! |
| hygga | har hygga | |||
| hygget | har hygget | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| hygd + substantiv | hygd + substantiv | den/det hygde + substantiv | hygde + substantiv | hyggende |
| hygga + substantiv | hygga + substantiv | den/det hygga + substantiv | hygga + substantiv | |
| hygget + substantiv | hygget + substantiv | den/det hyggede + substantiv | hyggede + substantiv | |
| den/det hyggete + substantiv | hyggete + substantiv | |||
Opphav
norrønt hyggja ‘tenke’, av hugr ‘tanke, sinn’Betydning og bruk
skape hygge (1
Eksempel
- hygge for noen
Faste uttrykk
- hygge segha det hyggelig;
kose seg- hygge seg med noe godt