Bokmålsordboka
husar
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en husar | husaren | husarer | husarene |
Opphav
gjennom tysk, fra ungarsk; samme opprinnelse som korsarBetydning og bruk
om eldre, utenlandske forhold: ryttersoldat