Bokmålsordboka
hurragutt
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en hurragutt | hurragutten | hurragutter | hurraguttene |
Betydning og bruk
munter, lettlivet kar som gjerne er med på fest og moro
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en hurragutt | hurragutten | hurragutter | hurraguttene |