Bokmålsordboka
hungre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å hungre | hungrer | hungra | har hungra | hungr!hungre! |
| hungret | har hungret | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| hungra + substantiv | hungra + substantiv | den/det hungra + substantiv | hungra + substantiv | hungrende |
| hungret + substantiv | hungret + substantiv | den/det hungrede + substantiv | hungrede + substantiv | |
| den/det hungrete + substantiv | hungrete + substantiv | |||
Opphav
norrønt hungraBetydning og bruk
føle sterkt savn av eller sterk trang til
Eksempel
- hungre etter mat;
- hungre etter varme og kjærlighet