Bokmålsordboka
hunger
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en hunger | hungeren | hungere | hungerne |
| hungrehungrer | hungrene | ||
Opphav
norrønt hungrBetydning og bruk
- sterk sult (1)
Eksempel
- dø av hunger
Eksempel
- feilslått landbrukspolitikk førte til hunger i landet
- sterk trang eller lengsel
Eksempel
- en umettelig hunger etter kunnskap