Bokmålsordboka
humoreske
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en humoreske | humoresken | humoresker | humoreskene |
Opphav
fra tyskBetydning og bruk
- liten, humoristisk fortelling
- muntert musikkstykke
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en humoreske | humoresken | humoresker | humoreskene |