Bokmålsordboka
hulning
substantiv hankjønn eller hunkjønn
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en hulning | hulningen | hulninger | hulningene |
hunkjønn | ei/en hulning | hulninga |
kjønn | entall | flertall | ||
---|---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
hankjønn | en hulning | hulningen | hulninger | hulningene |
hunkjønn | ei/en hulning | hulninga |