Bokmålsordboka
hulle, høle
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å høle | høler | høla | har høla | høl! |
| hølet | har hølet | |||
| å hulle | huller | hulla | har hulla | hull! |
| hullet | har hullet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| høla + substantiv | høla + substantiv | den/det høla + substantiv | høla + substantiv | hølende |
| hølet + substantiv | hølet + substantiv | den/det hølede + substantiv | hølede + substantiv | |
| den/det hølete + substantiv | hølete + substantiv | |||
| hulla + substantiv | hulla + substantiv | den/det hulla + substantiv | hulla + substantiv | hullende |
| hullet + substantiv | hullet + substantiv | den/det hullede + substantiv | hullede + substantiv | |
| den/det hullete + substantiv | hullete + substantiv | |||
Betydning og bruk
lage hull (1, 1) i