Bokmålsordboka
hulkil, holkil
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en holkil | holkilen | holkiler | holkilene |
| en hulkil | hulkilen | hulkiler | hulkilene |
Opphav
fra tyskBetydning og bruk
hul (2) profil på gesimser og listverk