Bokmålsordboka
hula, hula-hula
substantiv hankjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en hula-hula | hula-hulaen | hula-hulaer | hula-hulaene |
en hula | hulaen | hulaer | hulaene |
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
en hula-hula | hula-hulaen | hula-hulaer | hula-hulaene |
en hula | hulaen | hulaer | hulaene |