Bokmålsordboka
hugenott
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en hugenott | hugenotten | hugenotter | hugenottene |
Opphav
av fransk huguenot, av eldre fransk eyguenot; omdanning av tysk Eidgenosse ‘edsforbundsfelle’Betydning og bruk
fransk protestant (på 1500- og 1600-tallet)