Bokmålsordboka
hovedmann
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en hovedmann | hovedmannen | hovedmenn | hovedmennene |
Betydning og bruk
person som er den ledende, ansvarlige for noe, særlig kriminell aktivitet;
Eksempel
- politiet leter etter hovedmennene bak ranet;
- han er hovedmannen bak prosjektet