Bokmålsordboka
adstadig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| adstadig | adstadig | adstadige | adstadige |
Uttale
adstaˊdigOpphav
fra dansk ‘bofast, som er på stedet’Betydning og bruk
rolig og sindig, sedat
Eksempel
- en adstadig mann;
- gå med adstadige skritt