Bokmålsordboka
hovedforhandling
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en hovedforhandling | hovedforhandlingen | hovedforhandlinger | hovedforhandlingene |
| hunkjønn | ei/en hovedforhandling | hovedforhandlinga | ||
Betydning og bruk
i jus: del av saksbehandlingen i en rettssak som finner sted for den dømmende rett etter at saksforberedelsen er avsluttet