Bokmålsordboka
appretere
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å appretere | appreterer | appreterte | har appretert | appreter! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| appretert + substantiv | appretert + substantiv | den/det appreterte + substantiv | appreterte + substantiv | appreterende |
Uttale
apreteˊreOpphav
av fransk apprêter ‘tilberede, gjøre klar’Betydning og bruk
etterbehandle stoff på ulike måter;
gi appretur