Bokmålsordboka
holme 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en holme | holmen | holmer | holmene |
Opphav
fra tyskBetydning og bruk
i turn: hver av de to vannrette stengene i en skranke (2)
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en holme | holmen | holmer | holmene |