Bokmålsordboka
hogstmoden, hugstmoden
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| hogstmoden | hogstmodent | hogstmodne | hogstmodne |
| hugstmoden | hugstmodent | hugstmodne | hugstmodne |
Betydning og bruk
som har vokst seg stor nok til å hogges
Eksempel
- et hogstmodent tre;
- hogstmoden skog