Bokmålsordboka
hinder
substantiv intetkjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
et hinder | hinderet | hinderhindre | hinderahindrene |
Opphav
norrønt hindrBetydning og bruk
- det å hindre
Eksempel
- være til hinder for;
- det er ingenting til hinder for at du kan reise
- noe som hindrer
Eksempel
- ikke noe hinder er uoverstigelig for henne
- i hesteveddeløp, friidrett: oppbygd hindring
Eksempel
- passere det siste hinderet i fin stil;
- 3000 m hinder