Bokmålsordboka
himmelrike, himmerike
substantiv intetkjønn
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
et himmelrike | himmelriket | himmelriker | himmelrikahimmelrikene |
et himmerike | himmeriket | himmeriker | himmerikahimmerikene |
Opphav
norrønt himi(n)ríki; etter latin regnum caelorumBetydning og bruk
Eksempel
- føle seg som i himmelrike