Bokmålsordboka
hijakt
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en hijakt | hijakten | hijakter | hijaktene |
| hunkjønn | ei/en hijakt | hijakta | ||
Betydning og bruk
jakt på dyr som ligger i hi (1