Bokmålsordboka
herreløs, herrelaus
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| herrelaus | herrelaust | herrelause | herrelause |
| herreløs | herreløst | herreløse | herreløse |
Betydning og bruk
uten eier
Eksempel
- herreløse hunder;
- de betraktet området som herreløst land