Bokmålsordboka
herliggjøre
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å herliggjøre | herliggjør | herliggjorde | har herliggjort | herliggjør! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| herliggjort + substantiv | herliggjort + substantiv | den/det herliggjorte + substantiv | herliggjorte + substantiv | herliggjørende |
Betydning og bruk
gi guddommelig makt og glans;
gjøre delaktig i den himmelske herlighet