Bokmålsordboka
-hering
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en -hering | -heringen | -heringer | -heringene |
Opphav
av norrønt heraðBetydning og bruk
person fra bygd eller kommune som førsteleddet angir;
i ord som bøhering, kvinnhering og sauhering