Bokmålsordboka
heppen
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| heppen | heppent | hepne | hepne |
| gradbøying | ||
|---|---|---|
| komparativ | superlativ ubestemt form | superlativ bestemt form |
| hepnere | hepnest | hepneste |
Opphav
norrønt heppinnBetydning og bruk
heldig, som har lykken med seg