Bokmålsordboka
hensyntaking, hensyntaing
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en hensyntaing | hensyntaingen | hensyntainger | hensyntaingene |
| en hensyntaking | hensyntakingen | hensyntakinger | hensyntakingene | |
| hunkjønn | ei/en hensyntaing | hensyntainga | hensyntainger | hensyntaingene |
| ei/en hensyntaking | hensyntakinga | hensyntakinger | hensyntakingene | |
Betydning og bruk
det å ta hensyn til (1);
Eksempel
- hensyntaking til lokale behov