Bokmålsordboka
henskyte
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å henskyte | henskyter | henskjøthenskøyt | har henskutt | henskyt! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| henskutt + substantiv | henskutt + substantiv | den/det henskutte + substantiv | henskutte + substantiv | henskytende |
Opphav
av hen (2Betydning og bruk
henvise (1), gi over
Eksempel
- henskyte en sak til rettssalen