Bokmålsordboka
henlede
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å henlede | henleder | henleda | har henleda | henled! |
| henledet | har henledet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| henleda + substantiv | henleda + substantiv | den/det henleda + substantiv | henleda + substantiv | henledende |
| henledet + substantiv | henledet + substantiv | den/det henledede + substantiv | henledede + substantiv | |
| den/det henledete + substantiv | henledete + substantiv | |||
Betydning og bruk
føre i en bestemt retning
Eksempel
- henlede oppmerksomheten på noe;
- forhold som kan henlede til spekulasjoner