Bokmålsordboka
henkaste
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å henkaste | henkaster | henkasta | har henkasta | henkast! |
| henkastet | har henkastet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| henkasta + substantiv | henkasta + substantiv | den/det henkasta + substantiv | henkasta + substantiv | henkastende |
| henkastet + substantiv | henkastet + substantiv | den/det henkastede + substantiv | henkastede + substantiv | |
| den/det henkastete + substantiv | henkastete + substantiv | |||
Betydning og bruk
- kaste noe på en (tilsynelatende) tilfeldig måte
Eksempel
- servietten lå henkastet på bordet
- uttrykke noe på en (tilsynelatende) tilfeldig eller likegyldig måte
Eksempel
- henkaste et spørsmål
- brukt som adjektiv
- en lett henkastet bemerkning;
- henkastede blikk
- brukt som adverb
- spørre henkastet om noe