Bokmålsordboka
henfallen
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
henfallen | henfallent | henfalne | henfalne |
Faste uttrykk
- henfallen tilsom har hang til noe
- være henfallen til alkohol;
- henfallen til sentimentalitet
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
henfallen | henfallent | henfalne | henfalne |