Bokmålsordboka
heltallig, heiltallig
adjektiv
entall | flertall | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
heiltallig | heiltallig | heiltallige | heiltallige |
heltallig | heltallig | heltallige | heltallige |
Betydning og bruk
som består av eller bygger på hele tall
Eksempel
- en heltallig størrelse