Bokmålsordboka
heller 1
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en heller | helleren | hellere | hellerne |
Opphav
norrønt hellirBetydning og bruk
- utoverhengende bergvegg
Eksempel
- søke ly under en heller
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en heller | helleren | hellere | hellerne |