Bokmålsordboka
hellelegge
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å hellelegge | hellelegger | hellela | har hellelagt | hellelegg! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| hellelagt + substantiv | hellelagt + substantiv | den/det hellelagte + substantiv | hellelagte + substantiv | helleleggende |
Betydning og bruk
legge tynne, flate steiner på en flate;
dekke med heller (1
Eksempel
- hun planla å hellelegge plassen foran huset