Bokmålsordboka
hellebrudd, hellebrott
substantiv intetkjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| et hellebrott | hellebrottet | hellebrott | hellebrottahellebrottene |
| et hellebrudd | hellebruddet | hellebrudd | hellebruddahellebruddene |
Betydning og bruk
sted der det brytes steinheller;