Bokmålsordboka
hekt
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en hekt | hekten | hekter | hektene |
| hunkjønn | ei/en hekt | hekta | ||
Faste uttrykk
- på hektapå nippet;
så vidt- det var på hekta at det gikk bra