Bokmålsordboka
haspe 2
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å haspe | hasper | haspa | har haspa | hasp! |
| haspet | har haspet | |||
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| haspa + substantiv | haspa + substantiv | den/det haspa + substantiv | haspa + substantiv | haspende |
| haspet + substantiv | haspet + substantiv | den/det haspede + substantiv | haspede + substantiv | |
| den/det haspete + substantiv | haspete + substantiv | |||
Betydning og bruk
lukke eller åpne med hasp
Eksempel
- kroken var haspet av