Bokmålsordboka
harpun
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en harpun | harpunen | harpuner | harpunene |
Opphav
gjennom nederlandsk harpoen; fra fransk harponBetydning og bruk
spydlignende redskap med mothaker som blant annet brukes til sel- og hvalfangst