Bokmålsordboka
harmonikk
substantiv hankjønn
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form |
| en harmonikk | harmonikken | harmonikker | harmonikkene |
Opphav
av gresk harmonikos ‘samstemt’Betydning og bruk
- måte som harmonier settes sammen på i et stykke, en sjanger eller lignende;harmonisk utforming