Bokmålsordboka
hardhet
substantiv hankjønn eller hunkjønn
| kjønn | entall | flertall | ||
|---|---|---|---|---|
| ubestemt form | bestemt form | ubestemt form | bestemt form | |
| hankjønn | en hardhet | hardheten | hardheter | hardhetene |
| hunkjønn | ei/en hardhet | hardheta | ||
Betydning og bruk
- det å være hard (1);motstandsevne som et stoff har mot at andre materialer trenger inn i det
Eksempel
- mineralers hardhet
- det å være ubøyelig (2) og ufølsom (2)
Eksempel
- mennene i slekta var kjent for sin hardhet