Bokmålsordboka
hannlig, hanlig
adjektiv
| entall | flertall | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | |
| hanlig | hanlig | hanlige | hanlige |
| hannlig | hannlig | hannlige | hannlige |
Betydning og bruk
som er av hankjønn (1);
som er særegen for individer av hankjønn
Eksempel
- hannlige og hunnlige individer