Bokmålsordboka
håndfare, handfare
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å handfare | handfarer | handfor | har handfart | handfar! |
| å håndfare | håndfarer | håndfor | har håndfart | håndfar! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hunkjønn | intetkjønn | bestemt form | flertall | |
| handfart + substantiv | handfart + substantiv | den/det handfarte + substantiv | handfarte + substantiv | handfarende |
| håndfart + substantiv | håndfart + substantiv | den/det håndfarte + substantiv | håndfarte + substantiv | håndfarende |
Betydning og bruk
røre med hendene;
ta på, kjenne på